Diabetes type 1

Type 1-diabetes – også kalt insulinavhengig diabetes – oppstår i alle aldersgrupper, men er mest vanlig hos barn, ungdom og unge voksne. Sykdommen skyldes at de insulinprodusernde cellene (betacellene) i bukspyttkjertelen er ødelagt. Av grunner vi ikke kjenner til har kroppens eget forsvarsapparat (immunforsvaret) oppfattet disse betacellene som fremmedelementer og ødelagt dem. Sykdommen starter ofte med kraftige symptomer og diagnosen blir derfor raskt stilt.

Personer med type 1-diabetes må ha insulintilførsel i form av injeksjoner. Insulinet blir ødelagt av fordøyelsesvæskene i mage-tarm og kan derfor ikke tas som tabletter.

Fakta:

Rundt 25.000 nordmenn har type 1-diabetes. Type 1-diabetes er i liten grad arvelig, i motsetning til type 2-diabetes. Rundt 600 nordmenn får diagnosen type 1-diabetes hvert år og Norge er på verdenstoppen når det gjelder barnediabetes. Ca 250 barn under 15 år får diagnosen type 1-diabetes i Norge hvert år. De siste 30 årene er antall barn som får diabetes fordoblet i Norge.

Om diabetes:

Diabetes mellitus er vår vanligste stoffskiftesykdom. Diabetes er en kronisk sykdom som skyldes mangel på hormonet insulin og/eller nedsatt insulinvirkning (insulinresistens). Man tror at sykdommen har eksistert like lenge som menneskeheten selv. Vi kjenner beskrivelser av sykdommen som er over 2000 år gamle. Likevel er diabetes på mange måter fremdeles en gåtefull sykdom. Årsakene til at diabetes utvikles er en kombinasjon av arvelig disposisjon og miljøfaktorer, men hva som ligger bak selve sykdomsprosessen er uklart.

Diabetes betyr ”noe som renner igjennom” og viser til den store urinmengden ved ubehandlet diabetes. Mellitus viser til den søtlige, honningaktige smaken urinen har ved diabetes. Det norske navnet på sykdommen, sukkersyke, har man gått bort fra fordi det fokuserer for mye på sukker i betydning av sukker i maten. I dag er fokus rettet mot sukkerinnholdet i blodet – blodsukkeret. Felles for alle personer med diabetes er at blodet inneholder for mye sukker, man er rett og slett ”for søt”.

Linker til mer informasjon om diabetes type 1:

Norges Diabetesforbunds faktaark er kortfattet og lettleselig informasjon om 19 forskjellige diabetestema

Brosjyrer:

• Hva er diabetes? – brosjyren kan skrives ut direkte fra linken eller bestilles fra Norges diabetesforbund (følg linken eller ring telefon 23 05 18 00) Du kan også komme innom Sunnfjord apotek og få en
• Type 1 diabetes Innføring i type 1-diabetes – denne brosjyren kan bestilles frå Norges diabetesforbund (følg linken eller ring telefon 23 05 18 00)
• Hva gjør du hvis du har fått type 1-diabetes? – denne brosjyren kan bestilles fra Norges diabetesforbund (følg linken eller ring telefon 23 05 18 00)

Pasientorganisasjoner:

Norges Diabetesforbund – interesseorganisasjon for personer med sukkersyke

Kilder:

Norges Diabetesforbund, Hva er diabetes? (Informasjonshefte fra Norges Diabetesforbund)

Sunnfjord apotek er ikke ansvarlig for innholdet på eksterne nettsider som det lenkes til fra www.sunnfjordapotek.no

Type 2-diabetes

De fleste mennesker som har diabetes, har type 2-diabetes (ikke-insulinavhengig diabetes). Det er vesentlig personer over 40 år som blir rammet og forekomsten øker sterkt med alderen, men stadig yngre mennesker utvikler nå denne sykdommen.

Sykdommen skyldes dels at insulinet virker for dårlig, dels nedsatt insulinproduksjon. Type 2-diabetes er en alvorlig sykdom og en medvirkende årsak til utvikling av hjerte- og karsykdommer, hjerneslag, nyresvikt, blindhet, sår på føttene og amputasjoner. Utviklingen er ofte langsom med diffuse symptomer. Derfor kan det ta lang tid før riktig diagnose stilles.

Behandling

Behandlingen baserer seg først og fremst på opplæring til egenomsorg. For å holde blodsukkeret på et normalt nivå brukes forskjellige tiltak: Justering av kostholdet, økt fysisk aktivitet og vektreduksjon hvis det er nødvendig. Mange (ca 70 %) personer med type 2-diabetes trenger blodsukkersenkende tabletter eller insulin i tillegg. Det er lettere å få til en regulering av blodsukkeret med insulin. For mange personer med type 2-diabetes er ofte blodsukkerreguleringen et stort problem, og derfor velger mange å bruke insulin.

Fakta:

Rundt 250 000 nordmenn har type 2-diabetes. Av disse regner vi med at nærmere halvparten har diabetes uten selv å vite om det. Antall nordmenn med type 2-diabetes er firedoblet de siste 50 år. Hvert år får anslagsvis 6000-7000 nordmenn diagnosen type 2-diabetes

Linker til mer informasjon om diabetes type-2:

Norges Diabetesforbunds faktaark er kortfattet og lettleselig informasjon om 19 forskjellige diabetestema. Noen finnes også på andre språk.

På Norges Diabetesforbund sin hjemmeside finnes en del generell informasjon om Diabetes type-2

Brosjyrer:

Norges Diabetsforbund har utarbeidet en rekke gode brosjyrer med informasjon om diabetes. De kan enten bestilles via internet (følg linkene under) eller du kan ringe telefon 23 05 18 00.

• Hva er diabetes? – brosjyren kan skrives ut direkte fra linken eller bestilles fra Norges diabetesforbund (følg linken eller ring telefon 23 05 18 00) Du kan også komme innom Sunnfjord apotek og få en
• Type 2-diabetes Innføring i type 2-diabetes – denne brosjyren kan bestilles fra Norges diabetesforbund (følg linken eller ring telefon 23 05 18 00)
• Hva gjør du hvis du har fått type 2-diabetes? denne brosjyren kan bestilles fra Norges diabetesforbund (følg linken eller ring telefon 23 05 18 00)

Pasientorganisasjoner:

• Norges Diabetesforbund – Interesseorganisasjon for personer med sukkersyke

Kilder:

Norges Diabetesforbund
Hva er diabetes? (Informasjonshefte fra Norges Diabetesforbund)

Sunnfjord apotek er ikke ansvarlig for innholdet på eksterne kilder som det linkes til fra www.sunnfjordapotek.no

Blodsukkermåling

Hva er blodsukker?

Blodsukkeret er en angivelse av den mengde sukker som finnes i blodet på et gitt tidspunkt og kalles også for blodglukose. Mengden av sukker i blodet angis som en konsentrasjon som måles i mmol/l.
Normalt beveger blodsukkeret sig innenfor snevre grenser i løpet av dagen(ca 4 -8mmol/l). Det er høyest etter at man har spist ,og som regel lavest når man står opp om morgenen.

Hvorfor måle blodsukker?

Blodsukkermåling er et hjelpemiddel for at du skal være trygg på din diabetes. Blodsukkeret varierer mye og ingen dager er like. Sykdommen diabetes er like ulik fra individ til individ som personligheten er forskjellig fra menneske til menneske. Ingen har diabetes på akkurat samme måte som deg. Derfor er det viktig at du måler blodsukkeret ditt ofte for å lære hvordan akkurat din kropp reagerer i ulike situasjoner.

Hyppige blodsukkermålinger gjør også at vi lettere kan oppdage hvordan blodsukkeret varierer i løpet av døgnet. Ser du for eksempel at blodsukkeret ditt stiger hver kveld, vet du at det er noe du må forandre på.

Blodsukkermålinger er også et nyttig hjelpemiddel når du har et ønske om å få HbA1c-verdien ned. Noen velger å måle seg til faste tider, som for eksempel fastende om morgenen, før et måltid og en og en halv til to timer etter et måltid, før og etter trening, før sengetid og av og til også kl 03:00 på natten. Dette gjelder ofte ved oppstart med insulininjeksjoner og når man vil sjekke om insulindosene er i samsvar med det du spiser eller den fysiske aktiviteten du utfører. Klarer du å holde blodsukkeret ditt jevnt i hverdagen er du på god vei mot en tilfredsstillende HbA1c-verdi.

Det er i noen situasjoner spesielt viktig å følge med på blodsukkeret. For eksempel når du er syk, drikker alkohol, ved fysisk aktivitet, i psykisk stressende situasjoner, under en graviditet eller i andre avvikende eller spesielle livssituasjoner.

Bruk apparatet riktig

Et første råd er å lese bruksanvisningen. Her er stikketeknikk som oftest beskrevet, sammen med hvordan blodprøven skal påføres teststrimmelen. Det er viktig å innarbeide god teknikk med dette, både for å unngå unødige smerter, men også for å få riktige svar.

På Noklus sin hjemmeside, noklus.no, finnes en oversikt over blodglukosemåleapparat som er godkjent til bruk i Norge.

Hvordan måle blodsukker?

Det er enkelt å måle blodsukker, men samtidig en hel del ting å passe på. Her gir vi deg noen tips:

• Vask og tørk hendene dine før blodsukkermålingen. Hvis du ikke har mulighet til det, stikk deg i langefingeren, ringefingeren eller lillefingeren, siden disse fingrene stort sett er renere enn de andre fingrene.
• Sett inn en blodsukkerstrimmel i apparatet ditt.
• Press munnstykket på stikkepennen mot fingertuppen din og ta prøven. Ta helst blodprøven fra siden på fingertuppen, ikke på enden eller midten av fingeren. Pass på at du bytter på stikkestedet, så unngår du å bli sår og at huden blir fortykket.
• Tørk, om mulig, bort den første bloddråpen og la det dannes en ordentlig dråpe på fingeren. Du kan melke forsiktig frem bloddråpen, men press ikke ut blodet fra fingeren, fordi det da vil blande seg vevsvæske i blodet og du vil få et feilaktig svar. Mål straks etter at du har laget en bloddråpe. Stikk på nytt hvis du ikke får dannet en stor nok dråpe.
• Tilfør straks bloddråpen til blodsukkerstrimmelen slik det står beskrevet i bruksanvisningen.
• La apparatet og strimlene tilpasse seg omgivelsestemperaturen der du måler. Vent i 20 minutter før du måler, hvis apparatet og strimlene flyttes fra en (ekstrem) temperatur til en annen.
• Om blodsukkerresultatet ditt ikke er i samsvar med hva du føler, bør du gjennomføre en ny måling.

Å huske på ved måling

Hvis du har målt blodsukkeret ditt og er usikker på resultatet kan du sjekke følgende:

• Du har fulgt ”oppskriften” for hvordan man måler blodsukker.
• Hendene er rene og tørre.
• Bloddråpen er stor nok.
• At du ikke har presset frem bloddråpen.
• Blodsukkerstrimlene er oppbevart riktig.
• Utløpsdatoen og kastedatoen for blodsukkerstrimlene ikke har gått ut.

Hvis du fremdeles mistenker at blodsukkerapparatet ditt ikke viser riktig resultat, kan du kontrollere det ved hjelp av en kontrolløsning.

Linker til mer informasjon om blodsukkermåling og høyt og lavt blodsukker:

• Blodsukkermåling
• Fakta om diabetes og lavt blodsukker
• Fakta om diabetes og høyt blodsukker

Kilder:
Norges Diabetesforbund

Sunnfjord apotek er ikke ansvarlig for innholdet på eksterne kilder som det linkes til fra www.sunnfjordapotek.no

Fotpleie og diabetes
Personer som har diabetes kan være utsatt for å få nedsatt følsomhet og dårligere blodsirkulasjon i føttene. Dette kan føre til fotproblemer som tørr hud, sprukket hud, forhardning av huden og sår. Hold føttene dine friske ved å ta vare på dem.

Ta gjerne en ekstra titt på føttene dine hver dag. Du skal være oppmerksom på hevelser, røde eller ømme områder, tørr eller fortykket hud. Det er også viktig at du lar en fotterapeut, sykepleier eller lege se på føttene dine minst en gang i året.

Fothygiene
Hold føttene rene. Vask dem hver dag.
Husk å kontrollere at vannet ikke er for varmt, slik at du unngår brannskader.
Sitt ikke med føttene for lenge i vann, da huden kan bli tørrere av det. Bruk ikke fotsalt i vannet, det har en uttørkende effekt.

Bruk ikke fil hvis du har nedsatt følsomhet.
Tørk føttene dine med et mykt håndkle. Husk å tørke godt mellom hver tå for å forhindre fotsopp.
Smør både over – og undersiden av føttene med en mild krem hver gang du har vasket dem.

Strømper og sko
Skift til rene strømper hver dag. Påse at de har god passform slik at de sitter jevnt etter foten din. Strømper av minst 80 % bomull eller ull er best til å absorbere fotsvette og la huden puste. Prøv å unngå sokker og strømper av nylon. Bruk heller ikke sokker med kraftige sømmer da disse kan irritere huden.
Hvis du har nedsatt følelse i føttene bør du unngå å gå barbent. Ta gjerne en titt i skoene dine før du tar de på, for å kontrollere at det ikke er steiner i dem. Sjekk også for ujevnheter i innersålen som kan påføre foten skader.

Skoene bør ha en stabil såle og være lukket ved tærne og hælen, slik at ikke småsteiner kommer inn i skoen. Rommet ved tærne skal være stort og bredt nok, slik at ikke tærne blir klemt eller at du får gnagsår.

Kjøp skoene når bena er størst – kjøp heller sko om ettermiddagen enn tidlig på morgenen. Bruk ikke sko som er trange eller som klemmer.
Bruk nye sko i bare 1 – 2 timer av gangen, til du har gått de inn.

Å slutte å røyke er et godt råd. Røyking bidrar til nedsatt blodsirkulasjon i bl.a. føttene som igjen vil øke sjansen for fotproblemer

Linker til mer informasjon om diabetes og føtter:
Diabetesforbundets faktaark er kortfattet og lettleselig informasjon om ulike diabetestema.

Diabetes og fotkomplikasjon

Kilde: Brosjyren Praktiske retningslinjer – Den diabetiske fot